Å, så koselig det var dengang jeg fikk min første hest på fôr! Jeg kunne stelle og stulle og ri når jeg ville, selv det å møkke boks var bare kos. Begynte etter en stund å drømme om å ha min egen hest, som bare var min. Da kunne jeg bestemme hvordan den skulle trenes, hva den skulle spise og hvor lenge den kunne gå ute, nemlig.
Ja, så kjøpte jeg Viktor da…en drøm gikk i oppfyllelse. Det var en fin tid som fulgte, med masse kurs i Natural Horsemanship, overnattingsturer i Nordmarka og mange nye venner. Men tenk så fint det hadde vært å ha Viktor utenfor stuevinduet i egen stall, da!?
Hm, ja så jeg kjøpte hus og stall. Men Viktor kunne jo ikke bo i stallen alene. Han måtte selvfølgelig ha en kompis, når han skulle flytte fra hesteflokken sin…
Så da kjøpte jeg Lendar og vi flyttet på landet og koste oss som bare det. Det ER noe spesielt med å ha hest hjemme. En vet hva som skjer med dem til enhver tid, hører humringen når jeg kommer fra jobb, og ser rett i øynene på to koselige dyr når jeg gløtter på soveromsgardinene om morgenen.
Men det blir jo litt stusselig i huset på landet, langt fra gamle venner… Kanskje en hund hadde vært noe? Giga kom med bulder og brak… Men moro var det! Kurs og trening og kontakt med nye og gamle hundevenner. Brukte en ferie til å gjerde inn stor hage, sånn at han kunne være ute hvis det var ok vær mens jeg var på jobb.
Så kom samvittigheten krypende igjen. Stakkars hunden var alene mens jeg var på jobb! Han trenger også en kompis, tror jeg. Lille skrulla, Gabi, ble straks en god venninne og ivrig lekekamerat.
Nå begynte Passaten å bli liten…85 kg hund i baksetet er ikke bra…ikke minst må det ha sett snodig ut.
Så derfor, i dag har jeg kjøpt ny hundebil. Og den er så fin!!! Gleder meg til å reise på trening og konkurranser fremover.
Moralen er: Det er jaggu dyrt å ha hest på fôr! 
