I dag har jeg omsider forstått hva som er så stas med bruksarbeid! Har vært i skogen i syv timer og kunne gjerne vært der et par timer til. Vi kjørte av gårde til Rælingen i morges for å møte Nuffe-folket til brukstrening. Ingen andre møtte opp, så hundene og jeg fikk en hel dag i skogen med instruktør Kari helt for oss selv. 
Må si at jeg føler meg veldig privilegert nå!
Jeg har lenge hatt lyst til å prøve Gabi på spor, men vært redd for å tulle det til alene og kanskje ødelegge en god sporhund. Jeg har minimalt med kunnskap om bruksarbeid, og var kjempeglad for at sjansen bød seg i dag.
Kari la to korte spor (ca. 200 m.) til Gabi. På det første sporet gikk Gabi fint ut fra start, men stoppet et par steder der hun ble usikker. Hun stod og så lenge på meg før hun fortsatte. Dette har vi aldri gjort sammen før, så hun lurte nok på hva denne leken gikk ut på. Hun bjeffet da hun oppdaget Kari, men fant jo fort ut at det var en veldig hyggelig dame som satt der i bushen. En liten pause ble det, før vi prøvde igjen. Da var Gabi bombesikker på hva hun skulle, og gikk på med selvsikker mine og høy haleføring. Og denne gangen var det ingen usikker hund som fant Kari!
Deretter var det Sokrates sin tur. Jeg gikk opp et litt lengre spor og la ned et par gjenstander underveis. To turgåere med hver sin hund rakk å gå i sporet, pluss at jeg uten å vite det hadde krysset inn på sporet der Gabi akkurat hadde gått. Men det var ikke noe problem for en flink Nuffe og han løste oppgaven med glans. Må nevne at Sokrates er en veldig kjekk kar på 9 år som nesten er blind!
Giga og jeg gikk et sporkurs for 1 1/2 år siden, men har ikke drevet med dette siden den gang. Han fikk et lengre spor enn Gabi med vinkel og rimelig ulendt terreng. Ingen tvil om at han skjønte opplegget. Han toget av gårde med meg heseblesende etter opp bratte skrenter. Det var en andpusten eier som kom frem, men veldig glad da jeg så hvor bra han jobbet underveis.
Til slutt var tiden inne for å lære om feltsøk. Kari demonstrerte først med Sokrates, og jeg ble imponert over å se hvordan han jobbet seg mellom trærne. Han er som sagt nesten blind! Det var også veldig tydelig å se når han fikk ferten av gjenstander, så dette var lærerikt for meg som aldri har vært borti noe sånt.
Jeg prøvde først med Giga og kastet apportbukken ut i feltet. Han så at jeg kastet, men ikke hvor den landet. Jammen kom han tilbake med den, gitt! Vi gjentok et par ganger til, siste gang med et plysjdyr, og fikk dermed trent litt på et startrituale også. Giga er som nevnt før ikke særlig opptatt av gjenstander, så jeg brukte derfor de som jeg med høyest sannsynlighet kunne tenke meg at han ville plukke opp. Giga slipper gjenstanden med en gang jeg begynner å rose. Jeg må derfor holde kjeft til han kommer helt inn, selv om jeg bobler over av lykke.
Gabi fikk hente tennisball to ganger. Så moro det var å se henne jobbe! Hun søkte ut i begge retninger som en ekte Springer og var i sitt ess. Hun slipper gjenstanden rett foran meg, men det får vi trene separat på en annen dag.
Det er en så innmari god følelse å overlate kontrollen til hundene, virkelig stole på at de fikser oppgaven, og se hvor tent og stolte de blir når de får jobbe på denne måten. Det er en følelse som jeg skal ta med meg inn i lydighetsringen. Nå er det tid for en kaffekopp her, og så skal jeg begynne med å fordøye alt jeg har lært i dag.
Tusen takk for en fin dag, Kari!
Med hilsen fra to trøtte, fornøyde hunder og en lykkelig eier.
