Nå er det vakkert ute! Kulda har dempet treningsiveren, men for en flott vinter det er. Herlig å slippe regn og is. Med snøen så kommer hvert år det samme problemet med strøm på hestegjerdet. Eller mangel på sådan. Ikke forstår jeg hvordan, men Viktor vet med en eneste gang når strømmen er borte og da klatrer han ut mellom trådene. Dette er et godt eksempel på at straff bare virker så lenge muligheten for straff er tilstede. 
Hver morgen møter jeg nå Viktor på trappa eller ute på gårdsplassen. Heldigvis går han ikke langt unna og han kommer når jeg roper. Han er nesten mer lydig på innkalling enn hundene. Her er et bilde av den loddne skurken:
Ellers så håper jeg at det er noen som vil trene sammen med oss i romjula. Inntil da, ha en riktig koselig jul!
