Kurs får jeg aldri nok av

Dette har vært en bra helg i så måte! Fredag var jeg på en forelesning om Precision Teaching. Det var veldig interessant og midt i blinken, siden jeg har tilbrakt de to etterfølgende dagene på klikkertrenerkurs. Selv om forelesningen handlet om opplæring av mennesker, så er det overførbart til de firbente. Precision Teaching fokuserer på å måle og registrere individuell fremgang og trene atferder til flytnivå. En atferd er altså ikke lært godt nok før den utføres “automatisk”. Jeg skal ikke skrive noen avhandling om dette, men jeg lærte blant annet å føre noen nyttige skjemaer som jeg har tenkt å prøve på hundene mine.

Klikkertrening vektlegger mange av de samme elementene som Precision Teaching. Jeg har ikke tenkt så mye over dette med “flyt” før, men skjønte betydningen av det etter denne forelesningen (ja, jeg må ha det inn med teskje ;-) ). 

Det som umiddelbart slår meg (og jeg tar gjerne en diskusjon om dette :-) ), er hvor urettferdig og skadelig for læring det er å snakke om kravfase i hundetrening. Enten så kan hunden det eller så kan den det ikke. Utfører den ikke atferden, så har den ikke lært atferden godt nok under de aktuelle omstendighetene. Bør jeg da “stille krav”(=påføre hunden ubehag) eller bør jeg skjerpe meg og forbedre mine egne trenerferdigheter?

Tenk på da vi lærte gangetabellen. Hva er 2 x 3? I begynnelsen måtte vi tenke oss om (to + to + to eller tre + tre), etterhvert kom svarene på hele den lille gangetabellen på rams (flytnivå). Hva om læreren kløp meg i øret hvis jeg brukte for lang tid eller svarte feil? Ville jeg vært konsentrert om å lære matematikk eller ville jeg brukt energien på å unngå den spenna gærne læreren? Siden jeg var så heldig å ha et valg (i motsetning til hunder), ville jeg garantert ikke møtt opp i klasserommet (treningsbanen) flere ganger.

Første helgen på klikkertrenerutdannelsen var super. Det er en veldig trivelig gjeng vi går sammen med, og jeg gleder meg allerede til neste kurshelg. Ble skikkelig motivert for trening og vi har fått hjemmelekse. Frem til neste gang skal jeg begynne på de fleste grunnferdighetene med begge hundene. Vi er godt i gang, men heretter blir det mye mer systematisk trening fremover. Jeg vil jo selvfølgelig teste om de ferdighetene vi har trent, er trent til flytnivå :-) . Gabi har løpetid (det slår visst aldri feil når jeg har meldt oss på kurs eller konkurranse), så Giga måtte være stand-in igjen. Mulig jeg fortsetter med han på kurset og heller trener Gabi hjemme.

P.S. 18/3 Se også hva Morten Egtvedt skriver vedr. “flyt” her og her.

Offentliggjort i: on februar 17, 2008 at 5:49 pm Kommentarer (1)
Tags: , , ,

The URI to TrackBack this entry is: http://gigabite.wordpress.com/2008/02/17/kurs-far-jeg-aldri-nok-av/trackback/

RSS feed for kommentarer på dette innlegget.

Én kommentar Leave a comment.

  1. Hei:) gøy å lese dine tanker rundt hundetrening! Jeg er så enig! Tror at det språket “hundefolk” ofte omgir seg med, kun fører til misforståelser for nye og uerfarne hundetrenere og at det brukes for å skjule mindre gode innlæringsteknikker.. For hva er å sette krav? Helt enig med deg at det er vår oppg som trenere å sørge for at hunden kan det vi ber den om å gjøre og at krav ikke har noe med dette å gjøre. -trening skal være utelukkende positiv og gøy.
    Lykke til videre med klikker utdannelsen :0)

    Hilsen en annen klikker på nett

    ————————————————————————————-
    Hei Sira,
    Tusen takk for hyggelig kommentar og gratulerer masse med opprykk!

    Hilsen Ingerid


Leave a Comment